Høyoppløselige lydfiler er vanligvis 96 kHz / 24 biter eller høyere, og produseres ved digital sampling av en analog lydkilde. Antall ganger samplingen utføres (med intervaller på ett sekund) kalles samplingsfrekvensen, og denne uttrykkes i hertz (Hz). Digitalisering refererer til prosessen der det samplede signalet konverteres til binære tall (0 og 1), og uttrykkes i biter. Jo høyere antall biter, desto nærmere er samplingen den opprinnelige lydkilden. CD-er har 44,1 kHz / 16 biter som standard. Det finnes ingen enhetlig standard for høyoppløselig lyd.

En alternativ måte å digitalisere en analog kilde på er en metode som kalles DSD (Direct Stream Digital). Lydinformasjon fanges opp som en sekvens av enkeltbitverdier med en høy samplingsfrekvens på enten 2,8 MHz eller 5,6 MHz. Dette er omtrent 64 eller 128 ganger samplingsfrekvensen for lyd-CD-er, og metodene kalles DSD 2,8 MHz og DSD 5,6 MHz. Dette er det nærmeste en digital filsampling kan komme den opprinnelige, analoge kilden.